av Marte Reithaug Sterud
Teksten er skrevet til programkatalogen for høstsesongen 2023 på Rosendal Teater.
Denne teksten er basert på en samtale mellom danserne og koreografene Ulf Nilseng og Marte Reithaug Sterud.
Ulf bidrar i sesongens program med forestillingene Treffpunkt – et cruising arkiv i samarbeid med scenograf og lysdesigner Corentin JPM Leven og Turning Vinegar into Wine i samarbeid med musiker og komponist Amund Ulvestad og Leven. Marte bidrar med A Butch is a Butch is a Butch is a Butch i samarbeid med danser og koreograf Ann-Christin Kongsness.
Praten beveget seg i fra forholdet mellom dans og aktivisme, skeivt kulturår 2022 og veien videre.
Ulf: Jeg har jobbet aktivistisk med dansekunst siden 1990-tallet, med bruk av det kjente slagordet We’re here, we’re queer, get used to it!, hentet fra aktivistgruppa Act Up i New York. Med kompaniet Toyboys produserte jeg, i samarbeid med danser og koreograf Terje Tjøme Mossige, forestillinger med eksplisitt skeivt innhold/tematikk fra 2002 til 2013. Med kompaniet ULF, startet i 2014 og i samarbeid med Leven og Ulvestad, fortsetter jeg i dette sporet, blant annet med en triologi om forholdet mellom religion og seksualitet. Til forestillingen Turning Vinegar into Wine, med premiere på Dansens Hus 9. november, har jeg med dansekunstnerne Øyvind Jørgensen og Marius Kjos – begge er kjent fra plattformen Menn danser, som var med på å redefinere mannsrollen i dans gjennom 1990-tallet.
Marte: Første gangen Ann-Christin og jeg gjorde et eksplisitt skeivt prosjekt var med samtalerekken Skeiv dansekunst under Oslo Pride i 2018. Fram til da hadde det skeive kun vært implisitt i arbeidene våre, som koder som kun kan leses hvis man er skeiv eller har kjennskap til skeiv kultur. I samtalerekken, som blant annet Ulf, Terje og Øyvind var med i, fortalte seksten dansekunstnere fra ulike generasjoner om sine kunstneriske tilnærminger til kjønn og seksualitet. Dette ble et kunstnerisk vendepunkt for oss, og siden da har vi jobbet eksplisitt skeivt. Forestillingen A Butch is a Butch is a Butch is a Butch, med premiere under festivalen Dans på Skeivå på RAS 29. august, er den femte forestillingen i den flerårige forestillingsserien Butch Tribute – en hyllest til skeiv, kvinnelig maskulinitet.
En stor forskjell mellom å jobbe implisitt og eksplisitt skeivt, er forholdet til publikum. Ved å si at arbeidet er skeivt, gir vi alle i publikum en mulighet til å lese arbeidet som skeivt, og ikke kun de som allerede er inneforstått med skeive referanser. Slik kan majoritetspublikummet få en mulighet til å strekke seg og lære noe nytt, samtidig som skeive publikummere kan få oppleve dansekunst som angår dem direkte.
I fjor feiret vi at det var femti år siden avskaffelsen av straffelovens paragraf 213, som sa at sex mellom menn var forbudt. Såkalt skeivt kulturår, initiert av Skeivt arkiv, Nasjonalmuseet og Nasjonalbiblioteket, var en feiring for å dokumentere, formidle og diskutere skeiv kunst, kultur og historie over hele Norge. Mye kan sies om politikken rundt denne feiringen, som Ann-Christin skriver om i essayet “Hvilket blikk fanger – refleksjoner rundt skeiv kunst” på scenekunst.no.
Ulf: For meg, som husker tiden før 1972, ble skeivt kulturår et oppløftende år der både min kunst og kompetanse som kunstner ble ytterligere etterspurt og gitt verdi. Jeg opplevde dessuten at dansefeltet kom relativt godt ut av skeivt kulturår, sammenliknet med andre kunstfelt. Her har skeive uttrykk blitt utforsket gjennom flere generasjoner, noe som gjør at skeiv dansekunst er representert på samtlige av institusjonene i feltet. Det kan ha en sammenheng med at skeive (eller gode allierte) befinner seg i maktposisjoner ved disse institusjonene, og har en genuin interesse for en mer overordnet og langsiktig skeiv kuratering.
Marte: Et godt eksempel er den årlige skeive dansefestivalen Dans på Skeivå ved Regional arena for Samtidsdans i Sandnes (RAS), som Ann-Christin og jeg har hatt gleden av å bidra til. Magasinet Skeiv bevegelse, utgitt av Danseinformasjonen – nasjonalt kompetansesenter for dans, med tekstbidrag fra tolv skeive dansekunstnere er også et glimrende eksempel på at skeive stemmer og kunnskapsproduksjon fra et skeivt perspektiv er velkomment i dansefeltet.
Marte: Som ung, skeiv dansestudent hadde jeg gleden av å oppleve flere av Toyboys sine forestillinger, som den gang fungerte som et kjært og tiltrengt kunstnerisk alternativ. Forestillingen Treffpunkt – et cruisingarkiv, med premiere under utstillingen PARADE i Vigelandsparken 24. juni 2022 var et kunstnerisk høydepunkt for meg, i det den tar for seg tabuer knyttet til den skeive mannens kropp på en humørfylt og skarp måte.
Ulf: Jeg setter så stor pris på Ann-Christin og Marte sitt lesbiske og butche perspektiv i dansekunsten og at de fører den skeive kampen videre.
Ut ifra våre ulike skeive erfaringer, beveger vi oss framover og utfordrer det bestående. For kampen fortsetter, og alle er velkomne i den.
PS: Har du lyst på Magasinet Skeiv bevegelse, ta kontakt med DansiT!