NB: Som følge av koronasituasjonen og de nye lokale forskriftene i Trondheim må vi dessverre avlyse de planlagte visningene av Underneath. Alle som har kjøpt billetter til forestillingen vil få disse refundert.
En forestilling med, under og over et stort og bølgende plasthav
Hva er det som binder oss sammen? Roskva Yasmin Andersen / KOLLEKTIVNI utforsker en sensitivt vev av relasjonelle, sosiale, organiske og uorganiske bindinger i et univers der all handling har ringvirkninger. Gjennom en presenning av plast viser danserne forbindelser mellom hverandre og omgivelsene. Som en samlet fold beveger de seg gjennom ulike tilstander og stadier. Presenningen danser med og gir sin egen utside til bevegelsene danserne gjør på innsiden. Mennesket beveger materien, og hverken tanker eller gjenstander har klare grenser i folden som skapes.
Gjennom ro og kaos; det kjente og ukjente; det trygge og usikre; det bevisste og ubevisste; det sterke og det sårbare – et abstrakt, fysisk uttrykk om hvordan alt og alle henger sammen i en overordnet helhet.
I forlengelsen av Gilles Deleuze sine tanker om folden og utviskingen av absolutte grenser mellom mennesker, vil forholdet mellom plastmaterialet og danserne være sentralt. Sammen utgjør de folden; i konstant bevegelse, i kontinuerlig forandring, hvor både danserne og presenningen er totalt avhengige av hverandre.
Roskva Yasmin Andersen er en dansekunstner med base i Bergen, Norge. Hun er utdannet fra Spin Off i Oslo, Amsterdam School of the Arts, og har en bachelor i utøvende kunst, inkludert pedagogikk, fra Universitetet i Stavanger. Under utdannelsen, tilbrakte hun også et semester ved Concordia University i Montreal.
Andersen jobber med samtidsdans og lager sitt eget arbeid, også i samarbeid med andre, gjennom landskap fra scene, film til stedsspesifikke arbeid. Hun vil møte og berøre et publikum med en ærlig, menneskelig opplevelse. Vi har alle en kropp, og følelser, og evnen til å uttrykke dem; med både ord og bevegelse. Gjennom kroppen kan vi tilby opplevelser for både utøvere og publikum, oppmuntre til å stille spørsmål og dele erfaringer, tolkninger, meninger, øyeblikk og opplevelser i samme rom. Med dette i tankene, vil hun å skape konseptuell fysisk dansekunst som kommuniserer til et større publikum uavhengig av bakgrunn, forutsetninger eller interesser. Det handler ikke nødvendigvis om å forstå, men å oppleve og gi verdi til egen tolkning av det som deles.
Koreograf: Roskva Yasmin Andersen
Medvirkende dansere: Synne Elve Enoksen, Brita Grov, Cesilie Kverneland, Amy Pender, Rina Rosenqvist, Ingeborg Bjerke Styve.
Musikk: Mads Solberg
Lysdesign: Dominique Pollet
Video: Maja Hannisdal
Produsent: Michelle H. Flagstad
Støttet av: Bergen Kommune, Norsk Kulturråd, Fond for Utøvende Kunstnere, Bergen Dansesenter
Co-produsert av: Regional Arena for Samtidsdans, BIT Teatergarasjen
What links us together?
Roskva Yasmin Andersen / KOLLEKTIVNI examine a fine-knit fabric of relational, social, organic and synthetic connections in a universe where all actions cause ripple effects. This dance piece unfolds underneath a plastic tarp, the dancers moving through various stages and conditions.
Safe and unsafe, strong and vulnerable, calm and chaotic, the bodies and the plastic tarp move together in an explicitly physical expression of connectedness. The dancers move the tarp and it plays along. Mankind leaves a mark, there are no clear boundaries for objects or thoughts. Everything makes up a giant fold.
Taking this thought further through Gilles Deleuze’s book The Fold (1992), the plastic tarp becomes the fold that washes away boundaries between us; connecting us to each other, connecting nature and culture. The fold also symbolises how the world works in a continuum where everything continues to change, and how we as humans are constantly able to evolve through different states and arrive to new experiences. In order to do this, we are dependent on each other and our surroundings.We are connected in constant change, endlessly folding in and out. As expressed by Deleuze, the concrete and the abstract, inside and outside – it’s all the same. Like the concept of the fold, or this piece where the plastic tarp provides an outside for the dancers’ movements on the inside. The plastic fold comes to live like an ocean in constant movement. A variation of meanings and spaces emerge, allowing the audience to form their own associations and narratives together with the dancers and the billowing plastic.