Chiara Bersani ikler seg enhjørningen i denne danseforestillingen. Enhjørningens opphav er for det meste ukjent. Dens røtter har forsvunnet gjennom flere generasjoner med distraherte mennesker. Hva skjer med vår felles fantasi når en mytologisk skapning dukker opp uten en myte som bygger under og rettferdiggjør den? Et skjørt og glemt symbol trer frem.
“Jeg Chiara Bersani, 98 cm høy, erklærer herved kjøttet, musklene og beinene til enhjørningen som mitt eget. Ettersom jeg ikke kjenner dens hjerte, forsøker jeg å gi den min egen pust og øyne. Jeg skal ikle meg dens bilde og skape en drakt som blir min rustning, min hud. Vi skal oppdage våre bevegelser, våre kyss, våre hilsener og vårt gjesp gjennom min form som handler, og dens figur som kler meg.
Jeg Chiara Bersani, 37 år gammel, tar ansvaret for å ønske skapningens dype forvirring velkommen. Jeg erklærer at jeg skal gi en stemme til de eksistensielle spørsmålene som forundrer den: “Hvorfor eksisterer jeg?”, “Hvor kommer jeg fra?”, “Hvis du oppdager meg i hagen din i morgen, hva ville du gjort?”, “Er jeg god eller ond?”, “Tror jeg på Gud, eller er jeg Gud?” “Hvor er min kjærlighet?”, “Hvem har drept dem?”, “Hvorfor kan ikke jeg velge å dø, ettersom jeg har nådd mitt mest fornedrende steg i utviklingen, jeg har blitt en enkel hest med horn i pannen og regnbuer som skyter ut av rumpa?””
Kunstnersamtale: Forestillingen onsdag 30. mars etterfølges av en kunstnersamtale ledet av Alexander Roberts.
Skaper og utøver: Chiara Bersani
Lyddesigner: F. De Isabella
Lysdesigner: Valeria Foti
Inspisient: Paolo Tizianel
Dramaturgisk rådgiver: Luca Poncetta, Gaia Clotilde Chernetih
Bevegelses trener: Marta Ciappina
Kunstnerisk rådgiver: Marco D’Agostin
Sminke: Elisa Orlandini
Produsent: Eleonora Cavallo
Administrativ rådgiver: Chiara Fava Diffusion and Comunication Giulia Traversi
Produksjon: Associazione Culturale Corpoceleste_C.C.00#
Co-produksjon: Santarcangelo Festival, CSC – Centro per la Scena Contemporanea (Bassano del Grappa) with the support of Centrale FIES (Dro), Graner (Barcellona), Carrozzerie | N.o.T. (Roma), CapoTrave/Kilowatt (Sansepolcro).
ResiDance XL – luoghi e progetti di residenza per creazioni coreografiche azione della Rete Anticorpi XL – Network Giovane Danza D’autore coordinata da L’arboreto – Teatro Dimora di Mondaino.
Chiara Bersani embodies the unicorn is this dance performance. The unicorn’s origins are barely known. Their roots went lost while distracted generation of humans followed one another. What happens in our collective imagination when a mythological figure appears without a myth that founds and justifies their existence? A fragile and eradicated symbol comes to existence.
“I, Chiara Bersani, 98 cm tall, I self-proclaim flesh, muscles and bones of the unicorn. As I don’t know its heart, I’ll try to give it my breath and my eyes. I’ll dress their image up, I’ll make a costume out of them, that will become armor and skin. We will discover our movements, our kisses, our greetings, our yawns, by means of a dialogue between my shape, that acts, and their shape, that clothes.
I, Chiara Bersani, 37 years old, I’ll take the responsibly of welcoming its long-standing bewilderment. I declare to give voice to the universal questions that puzzled it: “Why do I exist” “Where do I come from?” “If tomorrow you’ll find me in your garden, what would you do?”, “I’m good or bad?”, “Do I believe in God or am I God?”, “Where’s my love?” and “Who has killed them?”, “Why cannot I choose to die, now that I have reached the most humiliating step of my aging and I became just a horned horse, with rainbows coming out of my ass?””
Artist talk: The performance Wednesday 30. March is followed by an artist talk led by Alexander Roberts.