Åpen Scene for Dans 2015

Åpen Scene for Dans arrangeres lørdag 21. mars kl. 19.00 på Teaterhuset Avant Garden. Åpen Scene er en visningsplattform der dansekunstnere kan vise work-in-progress eller kortere, ferdige koreografier.

Til søknadsfristen 26. januar kom det inn hele 15 søknader. I vurderingsprosessen ble det lagt vekt på at de utvalgte bidragene skulle kunne vise en spredning i danseuttrykk og arbeidsmetode, i tillegg til å presentere en kombinasjon av lokale og nasjonale dansekunstnere. DansiTs administrasjon er derfor glade for å annonsere at følgende 4 bidrag vil bli vist for publikum under vårens arrangement:

ERIKK MCKENZIE – Stemmebånd 
CHRISTINE VIK BRATVOLD – En trosbekjennelse 
MARTHA STANDAL, PER-THEODOR PAULSEN OG ALEXANDER EMANUEL WAAL – Venterommet 
ORFEE SCHUIJT OG KIM MYHR – Mapping

Les mer om hvert enkelt innslag under. Etter visningene blir det publikumssamtale med de deltakende dansekunstnerne, før vi inviterer alle til å fortsette kvelden og samtalen i Bar Moskus sammen med oss.

Velkommen til en helaften med brennfersk dansekunst!

Teaterhuset Avant Garden

Erikk McKenzie: Stemmebånd

Stemmebånd er en soloforestilling som handler om hvordan tid påvirker vår forståelse av virkelighet. Gjennom foredrag, figurteater, installasjon og dans leker McKenzie med begreper som ikke-fornybare naturressurser, oljeavhengig økonomi, framtidsscenarioene fra FNs klimapanel, samt utopier som uendelig økonomisk vekst og det bærekraftige samfunnet. Hvordan påvirker vår opplevelse av tid våre politiske valg?

Forestillingen er utviklet under residenser ved DansiT, Tou Scene og Regional Arena for Samtidsdans og har blitt vist i ulike formater.

AV OG MED: Erikk McKenzie
STØTTET AV: Norsk Kulturråd, Fond for Utøvende Kunstnere, Fond for Lyd og Bilde, DansiT, Tou Scene, RAS.

Christine Vik Bratvold: En trosbekjennelse

En trosbekjennelse (work-in-progress) er en del av et større prosjekt som utforsker temaet tro og overbevisning. Det tar utgangspunkt i fascinasjonen over hvor stor plass og betydning en eneste tanke/idé kan få i menneskers liv, og på bakgrunn av intervjuer og samtaler med folk i alle aldre, ser Christine Vik Bratvold blant annet nærmere på hvordan mennesker lever i og etter sin egen overbevisning – store som små. Samtidig utforsker hun forholdet mellom stemme/tekst/lyd og bevegelse/improvisasjon i satte rammer. Vik Bratvold undersøker også hvordan scenerommet blir en del av historien som formidles, og hvordan scenografien endrer/kan endre betydelse underveis. Under Åpen Scene viser hun publikum en del av sin pågående forskning.

IDE, KONSEPT, KOREOGRAFI OG DANS: Christine Vik Bratvold
VEILEDERE: Cecilie Lindeman Steen/TEKSTLAB, Hanna Filomen Mjåvatn og Marianne Skjeldal/Mind The Gap
MUSIKK: Pan Sonic MIX: Tom Caldino

Martha Standal: Venterommet

På et venterom blir to mennesker tvunget til å forholde seg til hverandre over lengre tid. Med hver sin nummerlapp venter de på noe. En tallmaskin på veggen teller sakte numrene tilbake til start og de ventende rykker stadig bakover i køen. Ut av en høyttaler strømmer det musikk av forskjellige sjangre; først tilsynelatende tilfeldig, men etterhvert musikk som tydelig ønsker å ta kontroll over stemningen.

Hvorfor er de der? Hva venter de på? Hvem er de egentlig? Er ting slik de ser ut til å være? Og hvem styrer musikken og tallmaskinen som aldri går fremover?

Venterommet er et danseteater for tre dansere/skuespillere.

INITIERT AV: Martha Standal
MEDVIRKENDE: Martha Standal, Per-Theodor Paulsen og Alexander Emanuel Waal
STØTTET AV: Trondheim Kommune

Orfee Schuijt: Mapping

In Mapping, the body of the performer plays simple games of repetition in relation to the structure of the room. Actions are repeated over longer duration until strange new relationships manifest themselves as ‘normal’. Mapping is the relation between the body as a whole entity and the fragmented body. The performer works on what is visible and invisible. Limbs travel between being object and subjects. A play of perception starts.

The solo asks certain questions: What are the limits of architecture within my body? Can the body be removed from its own sensual corporeality and seen as structure? Or in contrary can body parts, separated from their totality, become subjects?

Mapping is also in collaboration with the Norwegian composer Kim Myhr.

BY: Orfee Schuijt
WITH: Orfee Schuijt and Kim Myhr