Performanceforedrag
En begravelsesrite for en solo som ikke lenger er til stede
Dans er ulovlig i Iran, og kvinnekroppen oppfordres til å være stille og skjult. I en slik kontekst er dansen betinget av usynlighet, eller visse strategiske måter å danse synlig på. Bagheri Nesami kommer fra et undergrunns dansemiljø i Iran, og ser på usynlighet som en lokal og global strategi for å kunne leve trygg og fri som danser.
The Missing Score var opprinnelig et koreografisk forsøk i den tidlige fasen av Nesamis kunstneriske doktorgradsforskning, hvor hun stilte spørsmål om «selvet» og «den andre» med hensyn til stedets politikk. Etter å ha spilt og gjenoppført soloen til ulike tider og på ulike steder i nesten to år, ser hun nå tilbake på The Missing Score, og prøver å huske, gjenta og gjenskape forestillingen. Men den ujevne og flytende relasjonen mellom «selvet» og «den andre» gjennom tidene har gjort forsøket til en melankolsk erindring; romantisk og nostalgisk.
På grunn av forestillingens flyktige kvalitet, er det nesten umulig å finne nøyaktig tilbake til den opprinnelige soloen. Koreografien avviser likheten med den gamle versjonen, men denne ulikheten muliggjør skapelsen av noe nytt: En begravelsesrite for en solo som ikke er til stede lenger; en fraværende solo.
Dette performanceforedraget vil ikke klare å representere den opprinnelige versjonen. På en måte beskytter dette synligheten til danseforestillingen fra å bli sett, og samtidig motstår den det autoritative og fikserte systemet for koreografi.
Maryam er en dansekunstner med base i Auckland som for tiden forsker på kreativ praksis i sin doktorgrad om ‘politikk og poetikk i soloforestilling’.
Med bakgrunn fra det iranske undergrunns dansemiljøet og gjennom å jobbe og leve som en danser fra Midtøsten utenfor Iran, stiller hun spørsmål ved konvensjonelle rammer, homogeniserende blikk, kategoriseringer og reduksjonsdefinisjoner. Dette kontekstualiserer hennes praksis(er) med frihet. Nesamis kreative praksis og forskning fokuserer på inkludering, ikke-voldelig motstand, strategiske forhandlinger og mikro-politikk.
Dance in Iran is illegal and the female body is encouraged to be still and covert. In such a context, dancing is conditioned to invisibility or, certain strategic modes of visibility. Coming from the underground community of dance in Iran, I approach invisibility as a local and global strategy for living as a dancer, safe and free.
The Missing Score was a choreographic attempt in the early phase of her artistic PhD research to pose questions of Self and Other with regard to the politics of place. After almost two years of performing and re-performing the solo in different times and different places, Nesami is now looking back at The Missing Score, trying to remember, repeat and re-enact this performance. But the unequal and fluid relation of the Self and Other through the passage of time has made the effort a melancholic remembrance, romantic and nostalgic.
Thanks to the ephemeral quality of performance, the return and accommodating back into the solo is almost impossible. The choreography rejects the resemblance to the ‘past’ version and this difference ‘possibilises’ the creation of something new: A funeral rite for a solo which is not present anymore; an absent solo. Through the political discourse of disappearance, this lecture-solo-performance fails to represent the original version in the view, on one hand, protecting the visibility of the dance performance from being seen, and on the other hand, resisting the authoritative and fixating system of choreography.
About Maryam Bagheri Nesami
Maryam is an independent performance artist based in Auckland who is developing a creative practice PhD research about the ‘politics and poetics of solo performance’.
Coming from the underground dance community in Iran, and performing and living as an undisciplined Middle Eastern dancer outside Iran, Maryam has been questioning the conventional frames, homogenizing gazes, categorizations and reductionist definitions and these, contextualize her practice(s) of freedom. Her creative practice and research focus on inclusion, non-violent resistance, strategic negotiations, and micro-politics.