Madeleine Fairminer & Arnaud Bacharach - Fine Line

Residens uke 25 / 2026

Fine Line tar utgangspunkt i det hverdagslige, som det lille, det repetitive og det uspektakulære, for å se hva som skaper det performative. Danserne utforsker gester, praktiske bevegelser/handlinger, sosial adferd og hverdagslige justeringer, samtidig som de beveger seg innenfor en kompleks struktur av sykluser, lag og temporale manipulasjoner.

Som et motstykke til en kultur preget av overstimulering og sensasjonalisme, zoomer verket inn på ordinære, menneskelige detaljer. Prosjektet spør: Må virtuositet være spektakulær, eller kan den i stedet oppstå gjennom presisjon og strukturell kompleksitet?

Fine Line undersøker hvordan isolerte, hverdagslige handlinger gradvis kan samles i en felles, kollektiv logikk. Verkets struktur speiler sosialt fellesskap, og peker på potensialet som kan oppstå når vi faktisk er tilstede med hverandre.

Medvirkende

På residensen:
Arnaud Bacharach - koreograf og komponist (og utøver i residensen)
Madeleine - prosjektleder og utøver

I prosjektet ellers:
Emma Jansen - danser
Krister Kanck - danser
Mathilde Lin - danser
Mermoz Melchior - danser

Om residenskunstnerne

Arnaud Bacharach – koreograf, komponist:
Arnaud er en fransk-karibisk koreograf, komponist og art director bosatt i Oslo. Han studerte dans ved Conservatoire de Bobigny og Ballet Junior de Genève. Drevet av en sterk interesse for musikk, fordypet han seg parallelt i elektronisk musikk og komposisjon. Han arbeidet som frilansdanser i Sveits i tre år, hvor han også grunnla et kollektiv med kunstnere fra ulike disipliner og organiserte forestillinger og tverrfaglige arrangementer. Etter at han vendte tilbake til Paris, fortsatte han sitt parallelle arbeid med dans og musikk. Interessen for scenen og skapende arbeid har ledet ham til samarbeid med kompanier som Blanca Li, Alias, Perrine Valli, Jérôme Bel, Dikie Istorii, Emanuel Gat, La Marche Bleue og Compagnie Zimarel. Som komponist har han arbeidet med koreografer som Alizée Sourbé, Jean-Yves Phuong, Laura Arend, kollektivet Hoods Flakes og Léo Lerus. Som koreograf har han arbeidet som assistent for Leo Walk og kompaniet La Marche Bleue, samt hatt bevegelsesregi for flere merkevarer under Paris Fashion Week og i ulike kampanjer. Fine Line er hans første helaftensproduksjon.

Da Arnaud først oppdaget dans, var han usikker på om han elsket å danse, men han var fascinert av ideen om å «lage ting» med kroppen. Under utdanningen vekslet fokuset hans ofte mellom ren bevegelsesglede og en dypere undersøkelse av danserens rolle, forholdet til publikum og, fremfor alt, hva det innebærer å «skape med kroppen». Han stilte spørsmål ved behovet for et kodifisert teknisk vokabular for å uttrykke mening, og søkte etter en klarere og mindre fremmedgjørende måte å nå publikum på. Disse refleksjonene førte ham til å utforske andre uttrykksformer, særlig musikk, som gjorde det mulig for ham å kommunisere mer direkte til publikum.

Fine Line viderefører denne retningen: å utforske bevegelse som et tilgjengelig, universelt språk som vokser ut av kjente handlinger.

Madeleine Fairminer – prosjektleder, produsent, utøver:
Madeleine er en frilans dansekunstner basert i Oslo. Hun startet karrieren sin i Hofesh Shechter Company (UK) og turnerte internasjonalt med forestillingene Sun, Political Mother og Orpheus et Eurydice. I 2015 begynte hun å arbeide med Gecko Theatre (UK), hvor hun siden har medvirket i tre produksjoner. Andre arbeider inkluderer Antes med Cie Alias, Deeply Rooted, Flekker og Fløff av Yaniv Cohen, og Dualism av Alexander Montgomery-Andersen. Hun har arbeidet som produsent for Yaniv Cohen siden 2021 med prosjektene Flekker, A D(eficit) Delight, DOG, Sometimes I Find Peace og Fløff. Hun har vært assisterende produsent for Mia Habib Productions i 2025–2026.

Hun er nå i ferd med å utvikle en praksis der hun også initierer prosjekter sammen med koreografer. Rollen som prosjektleder/produsent er en forlengelse av hennes kunstneriske praksis, og gjør det mulig for henne å skape og opprettholde rammer hvor bevegelse, samarbeid og tillit kan oppstå. Modellen legger til rette for en mer bærekraftig fordeling av arbeidsmengden, der koreografen får rom til å fokusere på den skapende prosessen, mens hun har overblikk over prosjektet som helhet.