Når tekst blir bevegelse

Ingrid Berger Myhre utforsker språkets makt i soloforestillingen Terms & Conditions, hvor kroppen er like viktig som ordene.

Dansekunstneren og koreografen fra Sandefjord har den siste uka vært i residens hos DansiT i Trondheim. I mars står hun alene på scenen med Terms & Conditions.

– Forestillingen handler om språkets makt og ytringsfrihet, og om hvor meninger bor. Er det i ordene eller i bruken av ordene, spør Myhre.

– Hvilken type forestilling skal dette bli?

– Det er en danseforestilling, men jeg jobber med koreografi og dans i vid forstand. Jeg bruker mye tekst i forestillingene mine, og dette er intet unntak.

Hun forteller at forestillingen starter med at hun står alene på scenen og begynner en monolog hvor hun prøver å begrepsavklare sin egen tekst.  

– Dansen kobles på for å underbygge og presisere språket. Og forestillingen går fra å være skriftlig tekst til å bli fysisk tekst. Jeg jobber med tekst som bevegelse.

Ingrid Berger Myhre har jobbet med språk, mening og forståelse i flere av prosjektene sine. I Terms & Conditions er hun særlig opptatt av språkets makt.

– For meg handler dette prosjektet om språkets makt og om at språk er politisk. Måten vi uttrykker oss på, og hvordan språket brukes, er viktig. 

– I en verden hvor vi ser at den sosiale og politiske diskursen er blitt ekstremt polariserende, flyttes terskelen for hvordan man kan uttrykke seg. Språk er aldri nøytralt, og språk handler like mye om hvem som snakker, fra hvilket synspunkt og i hvilken kontekst. Denne bevisstgjøringen er et viktig mål med prosjektet.

– Hvor kommer kroppen inn?

– Når vi snakker, bruker vi hele kroppen til å formidle mening. Vi kan bruke kroppen til å underbygge og avfeie. Vi kan bruke ironi. Kroppen har et språk. Når man himler med øynene eller trekker på skuldrene, er det en måte å styre meningen på. 

– Dere er et helt team som jobber sammen om forestillingen «Terms & Conditions», men i Trondheim har du vært alene. Hva har du jobbet med?

– Jeg er her på et slags hemmelig oppdrag. I forlengelsen av denne soloforestillingen, har vi begynt å se på hvordan vi bruker gestikulering i språket. Gjennom DansiT har jeg fått snakke med en tegnspråktolk som har mye kunnskap om hvordan vi kan bruke visuelle og kroppslige virkemidler i kommunikasjon. Vi har ikke jobbet med tegnspråk i dette prosjektet, men det er kanskje en liten pekepinn på hvor vi skal i det neste prosjektet.

– Hvordan har det vært å være i residens i Trondheim?

– Det er alltid en glede å komme til DansiT, bo på Husly og bare traske ti meter over plenen til dansestudioet. Jeg var også med på en øvelse med Danselaboratoriet på mandag, som var veldig inspirerende. Her i Trondheim får man snakket med folk og møtt dem som jobber med dans lokalt. Det er så velkomment og inkluderende. Jeg har hatt det utrolig fint.