Når backup-danserne får hovedrollen

Hva skjer når det som vanligvis står i bakgrunnen får skinne? I Main Backup utforsker Fredrik Petrov, Sara Enger Larsen og Josephine Gracia Slaaen backup-dans, mikrobevegelser og underholdning.

Main Backup er et scenekunstprosjekt av Fredrik Petrov. Sist uke var han i residens hos DansiT sammen med Sara Enger Larsen og Josephine Gracia Slaaen, hvor de for alvor satte i gang arbeidet med forprosjektet.

– Hvorfor er dere nysgjerrige på konseptet underholdning?

– Det springer ut av en fascinasjon for hvorfor vi lar oss underholde, og hvilke mekanismer som faktisk skaper den opplevelsen. Jeg er interessert i å ta underholdning på alvor som koreografisk materiale: hva er det som fanger oppmerksomheten vår, bygger forventning og skaper begeistring, og hva skjer når disse mekanismene isoleres eller forskyves? sier Fredrik.

– Jeg ville samarbeide med to utøvere som også jobber kommersielt for å se om vi jobber likt eller ikke. Hva skiller oss fra hverandre, og hva kan vi låne av hverandre, sier Fredrik.

– Hva har dere utforsket denne uka?

– De ulike bestanddelene i et show/konsert. Hele ideen går ut på: Hva skjer om man fjerner hovedelementet – eksempelvis artisten – hva står man igjen med da?

– Kan vi zoome inn på backup-dansere, mikrokoreografier? Hva skjer når det får hovedfokus, spør Fredrik.

– Hva mener dere med tittelen «Main Backup»?

– Ja, det var litt på slump at den dukket opp. Den spiller litt på «main», som i hoved, og «backup», som i støttespiller. Og så er det også et ordspill på hvordan man lagrer filer på data, sier Fredrik.

– Jeg tenker litt på dette med kunst og underholdning, at det ofte blir satt opp mot hverandre. Hva er kunsten i underholdningen og motsatt? Vi har snakket om hva det innebærer å begeistre og underholde. Jeg opplever at det er veldig mye lyst og glede i prosjektet, sier Sara.

– Kunst kontra det kommersielle – er det en brytning der i dansefeltet?

– Det finnes en opplevd grense mellom det frie kunstfeltet og det kommersielle, og ulike uttrykk tillegges ofte ulik verdi. Men jeg er mindre interessert i å opprettholde denne motsetningen enn i å undersøke hva som skjer når språkene får møtes. Hvilket uttrykk kan oppstå som verken helt tilhører samtidskunsten eller showet? - sier Fredrik.

– Dere flytter det som er i bakgrunnen, inn i sentrum. Hva ønsker dere å oppnå med det?

– Det er flere perspektiver på det. Rent koreografisk synes jeg det er veldig spennende å ikke ta for seg stor koreografi, men at det hele skjer i mikrobevegelser. Men ved å gi det plass, blir det likevel hovedelementet. Jeg er interessert i å se hvor langt vi kan leke oss med det, sier Fredrik.

– Og mer i et abstrakt perspektiv: Vi lever i et samfunn der man dyrker hovedrollen. Alt skal være stort, men de fleste av oss er i periferien av ett eller annet. Å vektlegge og sette pris på støttespillerne. Hovedaktøren ville ikke vært den samme uten støttespillerne, sier han.

– Har dere personlig erfaring med å være en backup selv? Er det en gjenkjennelse i det?

– Ja, 100 prosent. Men jeg har funnet masse glede i det, sier Fredrik.

– Som koreograf er du også en støttespiller. Det å løfte fram koreografens rolle er en påminnelse om hvor utrolig meningsfullt arbeidet til en koreograf også er, sier Josephine.

– Dere har jobbet sammen mange ganger som dansekunstnere, men dette er første gang dere jobber sammen om et helt nytt verk. Hvordan er det?

– Det er veldig verdifullt. Vi er trygge på hverandre og trenger ikke å bruke tid på å bli kjent. Det er kjempeviktig i kreative prosesser. Det er jo sårbart å by på seg selv og komme med innspill og ideer til alle, sier Josephine.

– Hvordan har det vært å være hos DansiT i residens?

– Det har vært en drømmeuke. Det er noe med å lukke seg inne her som er så fint. Tiden flyr. Det koker, sier Fredrik.

– Hva blir det neste steget i prosjektet?

– Neste steg blir å fortsette utforskningen og utvikle prosjektet videre. Denne uka har gjort meg enda sikrere på at det finnes en forestilling her - smiler Fredrik.

– Hva drømmer dere om å oppnå med stykket?

– Det er litt tidlig å si, ettersom vi fortsatt er i ferd med å bli kjent med ideen. Men jeg ønsker en følelse av lek, av å bli med på leken. En letthet og umiddelbarhet i møte med forestillingens dypere lag, avslutter dansekunstner og koreograf Fredrik Petrov.