Mens hun venter på å bli en annen

Sunniva Vikør Egenes har danset siden hun var fire år gammel. Nå er den 39 år gamle dansekunstneren i gang med sin første soloforestilling.

Egenes bor denne uka i Husly på Svartlamon og arbeider systematisk med forprosjektet Oblivion.

– Jeg er frustrert over at alt vi er handler om datoer og informasjon. Apper forteller oss hvor mange skritt vi har gått, hvor mange ord vi har lest og hvor mange timer vi har sovet. Ideen om at man kan være helt transparent og vite alt om seg selv gjennom en app, forteller hun fra sofaen i Husly.

– Jeg lurte på hva ideen gjør med meg. Kan jeg unnslippe det på en måte?

– Kan jeg lage et rom eller en sone for det jeg ikke vet om meg selv?

I løpet av seks dager går hun i dybden og forsøker å finne svar. Samtidig prøver hun å oversette tanker og følelser til dans.

– Det er veldig fint å ha tid i studio – å jobbe helt alene. Det gjør meg veldig godt å være alene, sier hun.

– Hva har du funnet ut så langt?

– Det er komplisert å oversette tanker til dansepraksis. Denne uka er jeg fornøyd med at jeg har jobbet med noen scores som har blitt tydelige. Jeg har jobbet ut fra to konkrete setninger:

– En ingen tankers dans, dans med et helt tomt hode.

– Vente på å bli en annen.

Under oppholdet har hun også møtt maskør Maria Abelsen fra Trøndelag Teater. Hun ga Sunniva en maske som har blitt en del av prosjektet og vært med på å utvikle forestillingens uttrykk videre.

– Jeg føler nå at jeg har en liten greie som jeg kan dele. Det er jeg veldig godt fornøyd med. Så får vi se når jeg søker produksjonsstøtte. Veien videre er ennå ikke bestemt.

– Hvordan har det vært å bo i Husly og være i DansiT sine lokaler på Svartlamon?

– Det er home away from home. Jeg er kjempefan av DansiT og har vært her flere ganger med ulike samarbeidspartnere. Det er en så fin gjeng, og man blir glad av å være her. Å bo her gjør at alt føles fredelig. Det betyr mye å ha folk som heier deg fram. Jeg er bare veldig takknemlig for å få være her.