Kroppene som bærer spor
I løpet av de første dagene i residens hos DansiT har Jakob, Réka og Stella utforsket hva det betyr å gi slipp – blant annet ved å kaste steiner i sjøen midt på natten.
Imprinsts
Kan dere fortelle litt om prosjektet dere arbeider med nå – Imprints?
– Spørsmålet som ledet oss inn i dette prosjektet var: Hvordan lever nedarvede strukturer videre i oss? sier Jakob von Kietzell.
– Vi bruker «avtrykk» – imprints – som en metafor for hvordan vi ser, beveger oss, handler og møter verden. Vi startet forskningen i 2023 med å utforske våre røtter og de større strukturelle spørsmålene de representerer.
– Hvor kommer du fra, og hvilke avtrykk etterlater disse røttene i oss? Nå går vi dypere inn i tematikken og ser på hvilke spor vi alle bærer med oss og hvordan de kommer til syne når vi tre møtes med ulike kulturelle og sosiale bakgrunner. Vi har forskjellige språk, ulike livserfaringer og kommer fra ulike steder. Vi starter ofte veldig personlig, før vi beveger oss mot det kollektive.
Fra venstre Réka Horváth, Stella Wiemann og Jakob von Kietzell. Alle foto: Ingvil Snøfugl/DansiT
Tett samarbeid
Hvordan arbeider dere sammen for å skape en forestilling?
– Før vi drar på et residensopphold, møtes vi digitalt og snakker om hva som interesserer oss akkurat nå. Vi tar med oss ulike temaer inn i prosessen – det kan være scener, bilder eller kombinasjoner av ting vi er nysgjerrige på, sier Réka Horváth, før hun utdyper:
– Deretter deler vi materialet med hverandre og organiserer det i tre grupper: den første handler om oppvarming, den andre om improvisasjon og komposisjon, og den tredje består av konkrete scener. Nå er vi i ferd med å sette sammen puslespillet, smiler hun.

Hva er målet med denne residensuka?
– Denne uka handler først og fremst om forskning. Det er så vakkert fordi vi har tid og rom til å gå i dybden, sier Stella Wiemann.
– Arbeidet blir ofte annerledes når en forestilling må være ferdig til en bestemt dato. Da mister man ofte noe av dybden. Her kan vi fordype oss og være åpne for at ikke alt trenger å være perfekt. Det er rom for feil og for idéer som kanskje ikke fungerer. For meg handler residensoppholdet først og fremst om prosessen, ikke om utfallet. Vi kan reise langt inn i materialet, og det er vakkert, sier hun.
Første residens i Trondheim
Hvordan har det vært å være i residens på DansiT Svartlamon? Dere har vært her i fire dager nå, og det er første gang dere er i Trondheim, ikke sant?
– Ja, det er fantastisk. Jeg elsker det. Det føles som hjemme. I det øyeblikket jeg kom inn i Husly, tenkte jeg bare: Wow, her føler jeg meg hjemme, sier Wiemann.
– Praksisen vår skjer ikke bare i studioet. Vi beskriver den som en måte å forstå verden på – en måte å være i verden på, sier Jakob von Kietzell.
– Atmosfæren i Husly, sammen med studioet rett ved siden av, gir oss muligheten til å la arbeidet strekke seg utover studioet og inn i tiden vi deler.

Kastet steiner i vannet
– I går dro vi ned til sjøen. Vi så på solen og himmelen, og på et tidspunkt begynte vi å kaste steiner i vannet. Det utviklet seg til en performativ handling om å gi slipp på ting. Vi snakket om ting som hadde skjedd tidligere, forteller Kietzell livlig.
– Jeg «kastet» både frykten for ikke å bli akseptert og behovet for perfeksjon. Å stå ved havet ved midnatt og kaste steiner ut i vannet var en veldig fin opplevelse, sier Stella Wiemann.
En terapeutisk opplevelse?
– Ja, svarer alle.
– Det var veldig interessant fordi handlingen gradvis ble performativ. De personlige samtalene vi har blir en integrert del av arbeidet. Husly og studioet på Svartlamon legger til rette for å arbeide på denne måten, og det er vi takknemlige for, sier Jakob von Kietzell.
Om kunstnerne:
Réka Horváth er en multidisiplinær kunstner som arbeider med dans, musikk, og kunstpedagogikk.
Stella Wiemann er en skuespiller fra Tyskland, illustratør – hovedsakelig av barnebøker – og danser.
Jakob von Kietzell er en queer, multidisiplinær kunstner som arbeider på tvers av dans, performance, design og visuell kunst. Han skaper egne prosjekter og arbeider også som utøver.