Hva kan en kropp gjøre?

Emilia Wärff og Annika Vestel er på besøk hos DansiT for å utvikle en barneforestilling. Sentralt i arbeidet står en svensk barnebok.

Emilia og Annika er profesjonelle dansere i dansekompaniet Spinn i Göteborg. Over to uker er duoen i residens hos DansiT for å utvikle sitt eget verk.

Residensen er en del av Shifting the Stage, og er et samarbeid mellom DansiT og Scenekunstbruket. Prosjektet tilbyr profesjonell og internasjonal kunstnerutvikling og utveksling for kunstnere med funksjonsvariasjoner, døve og hørselshemmede og/eller nevrodivergente kunstnere. Målet er å utvikle nye produksjoner for et ungt publikum.

– Det har gått så raskt, men det har vært veldig, veldig fint. Virkelig. Et positivt miljø, sier Emilia.

En forestilling om ulike kropper

Verket har foreløpig ikke fått noe navn. Men ideen begynner å ta form. Målgruppen er barn mellom seks og ni år.

Et viktig utgangspunkt er en barnebok som gjorde sterkt inntrykk på Emilia.

– Da jeg var liten, hadde jeg en bok som het «Alle vi». Den handlet om forskjellige mennesker og kropper – en jente uten armer, barn som sitter i rullestol, en som er tykk og en annen som har veldig mange ting, men som likevel ikke er lykkelig. Budskapet var at vi alle er ulike, sier hun.

Da Emilia var fem år, fikk hun selv en ryggmargsskade.

– For meg var det egentlig ikke så dramatisk. Jeg syntes selvfølgelig det var irriterende at jeg ikke kunne klatre lenger, og gjøre enkelte ting. Men boka hadde allerede gitt meg en forståelse av at kropper kan fungere på mange forskjellige måter, sier Emilia.

Mange år senere ble boka på nytt aktualisert.  

– I sommer traff jeg faktisk forfatteren helt tilfeldig. Da fikk jeg følelsen av at dette er meningen, sier Emilia.

Møtet ble en viktig inspirasjon for prosjektet.

– Det har vært et utgangspunkt for en idé. Kan man lage en forestilling med litt av den samme tematikken som boka? Kanskje en bok til?

Barnas nysgjerrighet

En annen viktig inspirasjonskilde er Emilias sønn, som er sju år.

– Hver gang jeg treffer kompisene hans, får jeg spørsmål som: «Sover beina dine hele dagen, eller er de våkne av og til?» Eller: «Hva gjør du når du sover? Tar du rullestolen med deg i senga?». Dette viser at barn og unge har et stort behov for å vite mer, sier Emilia.

Annika kjenner igjen denne nysgjerrigheten.

– Barn har en genuin nysgjerrighet. Den er leken og positiv. Det er noe veldig fint i dette engasjementet. Kanskje kan vi være med på å fange denne lengselen etter å forstå mer om hva som er mulig med en kropp, og hvordan kropper kan være så forskjellige, spør hun.

Fra idé til forestilling

Foreløpig er de helt i starten av utviklingen. De samler bilder og ord. De diskuterer ideer og forsøker å finne ut hvilken verden forestillingen skal foregå i.

– Vi har snakket mye om metaforen om et postkontor. For meg kan hjernen sende mange brev til beina mine, men de kommer ikke fram. De kommer til feil adresse. Det er noe veldig vakkert med brevet, sier Emilia.

Det første konkrete målet er en work-in-progress-forestilling under Showbox på Dansens Hus i slutten av november.

– Det første målet er å få laget en forestilling. Så vil boka være en bonus, sier Emilia.

– Vi håper også at dette kan bli et fint utgangspunkt for å søke videre støtte, sier Annika.

Et fritt og nytt samarbeid

For de to kunstnerne er muligheten til å utvikle noe helt eget sammen både spennende og litt skummelt.

– Vi har aldri gjort et prosjekt sammen før. Vi er frie. Det er både skummelt og kjempegøy, sier Annika.

– Jeg har bakgrunn som formgiver og grafisk designer, så jeg har lengtet etter å få gjøre noe som er veldig visuelt. Det får jeg muligheten til her, sier Emilia.

Shifting the Stage gir dem tid og rom til å utforske ideene før verket tar endelig form.

– Det er en kjempefin mulighet. Det er først når det gjøres på denne måten at man kan utvikle noe ordentlig bra. Vi ønsker at barn skal få se ulike perspektiver. Det er det vi jobber for. Å få en slik mulighet er luksus og viktig, sier Emilia.

Flere må se at det er mulig

For Emilia handler prosjektet også om noe større enn den konkrete forestillingen. Hun ønsker at flere skal oppdage at det er mulig å ha en profesjonell karriere som danser med funksjonsvariasjon.

– Det er fortsatt slik at mange ikke vet at det er mulig å gå denne veien og jobbe profesjonelt med dans. Det er veldig få som gjør det. Innen sport har man kommet mye lenger, og der finnes det mange rollemodeller, sier Emilia.

– Vi må nå ut til mange, slik at flere ser at dette er en vei de også kan ta. Det trengs flere rollemodeller, avslutter dansekunstneren.

FAKTA:
Shifting the Stage er et nordisk-skotsk prosjekt støttet av Nordisk kulturkontakt og Nordisk kulturfond. Prosjektet er et samarbeid mellom scenekunstfestivalene Bibu (Sverige), Bravo (Finland), Edinburgh International Childrens’ Festival (Skottland) og Showbox (Norge)