Folk i DansiT: Nina Wollny
Folk i DansiT er en portrettserie om menneskene i og rundt DansiT. I dag møter vi frilans dansekunstner Nina Wollny.
– Hva gjør du i DansiT akkurat nå?
– Jeg er medlem i DansiT og frilans dansekunstner i Trondheim, og jeg er ganske tett tilknyttet DansiT. I dag har jeg deltatt på en workshop om synstolkning, som var veldig bra. Jeg skal også i residens på Svartlamon, hvor jeg skal jobbe med et nytt prosjekt – Care and Carrying – med dans og sang.
– Hva inspirerer deg for tiden?
– Etter workshopen i dag er jeg veldig inspirert av samarbeid mellom mennesker med ulik bakgrunn. Noen har synshemning, andre ikke. Samarbeid mellom ulike kropper, erfaringer og perspektiver er utrolig rikt, og jeg har lært mye. Jeg er inspirert av at vi alle er kropper og alle er dansere, og av hvordan jeg kan dele det jeg kan med så mange ulike kropper og perspektiver som mulig.
– Hvorfor valgte du å jobbe med dans?
– Det var egentlig tilfeldig. Jeg begynte med ballett fordi faren min mente at jeg trengte mer muskler. Planen var egentlig å bli lege som ham, men jeg kom inn på en danseutdanning etter et par auditioner. Deretter jobbet jeg i 13 år med den samme koreografen. Først etter at jeg fikk mitt første barn, skjønte jeg at jeg ville danse resten av livet. For meg er dans den beste måten å bidra til samfunnet på.
– Hva ville du gjort hvis du ikke jobbet med scenekunst?
– Jeg hadde egentlig gode nok karakterer til å studere medisin, og jeg likte også språk veldig godt. Men jeg tror ikke det hadde passet meg så godt – hvis jeg sitter eller konsentrerer meg for lenge, blir jeg fort trøtt. Så jeg tror at dans var et godt valg for meg.
– Hva gleder du deg mest til i sommer?
– Jeg skal på bilferie til foreldrene mine i Tyskland sammen med samboeren min og barna. Jeg gleder meg til å være sammen med familien og bare være oss. Som frilanskunstner er det vanskelig å ha helt fri, fordi det også betyr mindre inntekt, og det kan være stressende. Det jeg gleder meg mest til, er å ta en pause fra tankene om jobb og økonomi.
– Hvilket forhold har du til DansiT?
– Jeg er veldig glad for at DansiT finnes. Da jeg flyttet til Trondheim, visste jeg ikke hvor dansefeltet var, men så fant jeg DansiT. De jobber med dans på en måte jeg alltid har vært interessert i – mer inkluderende, mer utforskende og mer konseptuelt risikofylt. Jeg er glad for å ha funnet et sted hvor jeg fortsatt kan lære, selv etter mange år som danser.