Koreograf og prosjektleder Ine Terese Hogstad har laget sin versjon av «The Velveteen Rabbit» – en barneforestilling som også kan oppleves av dem som ikke kan se.
– Fortell om forestillingen Fløyelshjertet, som dere har fremført et utdrag fra på DansiT / Svartlamon i dag?
– Stykket er basert på «The Velveteen Rabbit» av Margery Williams, som er en over 100 år gammel barnefortelling. Den er ganske filosofisk og handler om hvordan et barn utvikler et forhold til kosedyret sitt. Det blir mer enn en leke. Det blir en venn, sier Ine Terese Hogstad.
– Dette er en eksisterende fortelling, men dere har laget den på deres egen måte?
– Ja, vi har brukt historien som en inspirasjon. Vi har prøvd å lage en forestilling som også kan oppleves av dem som ikke kan se med øynene, og en fortelling som publikum blir en del av. Den blir fortalt gjennom bevegelser, musikk, ord, lyd og taktile elementer i rommet.
– Hvorfor valgte dere å gjøre det på den måten? Hva er bakgrunnen for dette engasjementet?
– Dansens Hus hadde en utlysning som heter «STOR kunst for ALLE barn», som er en satsing på å lage danseforestillinger for barn i alderen 0–6 år, som også skal utvide grensene for hvordan man kan inkludere et større mangfold både på scenen og blant publikum, forteller hun.
– Jeg hadde også med meg denne fine historien i mange år, som en idé til noe.
– For over 17 år siden traff jeg Hege på en workshop under CODA-festivalen. Jeg ble imponert over hvor dyktig hun var til å lese rommet, til tross for synshemmingen. Jeg ble nysgjerrig på en verden jeg ikke hadde erfaring med. Så dukket dette prosjektet opp, og jeg tenkte på Hege igjen.
Hege Finnset Eidseter synes det er veldig inspirerende å ta del i prosjektet.
– Jeg synes det er viktig å gi dem som ikke ser også muligheten til å oppleve dans. Alle vil få med seg historien, men publikum vil oppleve den forskjellig med de ulike sansene man bruker, sier hun.
Alle foto: Ingvil Snøfugl/DansiT
Ine Terese Hogstad tror aldri hun ville klart å lage forestillingen uten ekspertisen og livserfaringen til Hege.
– Jeg hadde nok ikke klart å lage forestillingen uten den kompetansen. Hege har erfaring både som danser, forteller og formidler.
– Dere har vært i residens fra søndag til fredag denne uka. Hvordan har det vært å være hos DansiT i Trondheim?
– Fantastisk å være her og jobbe. Det er en flott sal og vennlige folk. Jeg føler også at DansiT var en riktig plass for dette prosjektet, med tanke på at dere er en spydspiss innen inkludering og mangfold i dansefeltet. DansiT har holdt på lenge, og så har andre fulgt etter deres eksempel.
– Hva skjer videre med prosjektet?
– Vi skal ha premiere på Dansens Hus 25. november. Vi skal spille i fem dager. Det gleder vi oss masse til.
