Et hav av minner
Anna Charlotta Nordanstedt og Elli Isokoski har utviklet et kunstprosjekt for eldre i Norge og Finland. Målet er å åpne opp for ulike tanker og sanseopplevelser.
Anna og Elli møttes for flere år siden gjennom en felles interesse for dans og kunst, og et engasjement for å arbeide med eldre. Over landegrensene fant de tonen og bestemte seg for å utvikle DANS HAV! / TANSSI MERI! sammen.
– Først gjennomførte vi et forprosjekt, hvor vi utforsket temaet og fant ut hva eldre mennesker tenker om havet. Vi besøkte omsorgsboliger i Inderøy og Levanger, og også i Helsinki, sier Elli med stort engasjement.
– Vi fikk inn så mye materiale gjennom historiene de eldre delte med oss at vi måtte snevre det inn litt. Vi inviterte også andre kunstnere inn i prosjektet – en visuell kunstner Mio Oribe, en komponist Gyrid Nordal Kaldestad og en kostymedesigner Sophia Frykstam, sier Anna.
I tillegg koblet de på utøvende og medskapende dansekunstner Ken Bruun Carlson, som har jobbet med Anna i liknende prosjekter tidligere.
– Vi utviklet en modell med en finsktalende danser Elli og en norsktalende danser Ken. Når man arbeider med eldre mennesker, er det fint å kunne si noe under forestillingen, sier Anna.
– Og å forstå hva de sier, legger Elli til.
– Hvor langt har dere kommet i prosessen nå?
– Vi har forløpet på plass og jobber nå med detaljene. Kostymedesigneren kommer tilbake med noen justeringer. Vi er inne i en veldig hyggelig del av prosessen akkurat nå, forteller Anna.
De har besøkt eldresentre og fått respons på deler av verket.
– Vi har testet om publikum faktisk hører det som blir sagt, sier Anna.
– Vi bygger også inn ulike former for interaksjon i forestillingen. Det er nyttig å teste på publikum, sier Elli.
– Så det er ikke bare en forestilling, men også en form for interaksjon?
– Ja. Vi gir publikum muligheten til å bevege seg. Samtidig prøver vi å finne ut hva som skal til for å få dem til å bevege seg uten å være for direkte. Det blir en del av dramaturgien, forteller Anna.
– Hvis de ikke ønsker å bevege seg, skal de likevel kunne nyte forestillingen og få en god opplevelse, legger Elli til.
– Hvorfor valgte dere havet som tema?
– Havet knytter mennesker sammen. Både Finland og Norge har havet, sier Elli.
Menneskene duoen har møtt har fortalt historier fra havet som har fulgt dem hele livet.
– Vi har fått innblikk i livene deres gjennom historiene og erfaringene de har delt med oss – blant annet om drukningsulykker og svømmeopplæring., sier Anna.
Ken Bruun Carlson, Elli Isokoski og Anna Charlotta Nordanstedt (th) var nylig i residens hos DansiT på Svartlamon.
– Hva håper dere at publikum skal sitte igjen med etter forestillingen?
– Forestillingen vil først og fremst være basert på bevegelse. Hvor lite kan vi si og likevel skape mening? Hvordan kan vi nå dem og bevege dem i hjertet? spør Anna.
– Vi ønsker å gi dem noe nytt å tenke på – noe som er annerledes enn hverdagen. Åpne nye verdener, sier Elli.
– Vi har allerede opplevd at nye minner kommer til overflaten hos publikum. Det kjennes som om vi kan bidra med noe som er spennende for eldre mennesker, forteller Anna.
– Hvordan har det vært å være hos DansiT og i Trondheim denne uken?
– Det har vært veldig fint. Jeg elsker å være i Norge! Og Svartlamon har vært et veldig godt sted å jobbe. Vi besøkte et eldresenter på onsdag og fikk veldig fin tilbakemelding. Det går allerede rykter om at dette blir en suksess, smiler Elli.
– Tror dere at dere kommer tilbake?
– Det håper vi. På Risvollan spurte de oss om vi kunne komme tilbake. De ønsket å se hele forestillingen. Det er en stor inspirasjon for oss – at de faktisk spør etter den og ønsker å se mer, avslutter Anna.